til fat

* * *

I) n.

1) vat, vessel, pail (kona vildi bera vatn en hafði ekki f.); eitt fat (basket) með vínberjum;

2) luggage, baggage (bera föt sín á skip, bera föt á land);

3) article of clothing, garment, pl. (föt), clothes, dress (hann hafði föt sín í fangi sér, en sjálfr var hann naktr).

II) from feta.

* * *

n. fumbling; göra e-t í fáti, to fumble about a thing; fát kemr á e-n, to be confounded; mæðisk nú brátt, svá at hann leggsk til fáta, vesall karl, so that he is quite confounded. Mar. 1056. fáta, að, to fumble.

блюдо, чашка, миска, бочка

* * *

* * *

(að), v. to tremble, move unsteadily (riðuðu augu).

f. shivering fever, ague.

* * *

ríð, pret. reið, reitt (mod. reiðst), reið, pl. riðu; subj. riði; imperat. ríð, ríttu, Lv. 39, mod. ríddu; part. riðinn: [A. S. ridan; Engl. ride; Germ. reiten, etc.]:— to ride; in Icel., where all land-travelling is on horseback, ríða has become almost synonymous with to journey, travel, adding the road or way in acc. (cp. Old Engl. use of to ride); ríða leið sína, veg sinn, etc.; þeir bræðr riðu til alþingis, Nj. 2; nú skalt þú riða vestr, … þá reið í móti þeim Þjóstólfr, reið Höskuldr heim til hús síns, 4; síðan reið hann vestr í Hjarðarholt, Ísl. ii. 199; ok þegar reið hann at leita líkanna, Eg. 601; þá lét Ásgerðr skjóta hesti undir mann, reið sá sem ákafligast vestr í Hjarðarholt … Þorgerðr lét þegar söðla sér hest … riðu þau um kveldit ok nóttina til þess er þau kómu til Borgar, 602, 603; flestir menn riðu Týrsdaginn í brott, Sturl. iii. 183; tóku þeir nú á reið mikilli ok var allgott at ríða ofan eptir héraðinu, 185; þeir riðu Þriðja-daginn, … þeir riðu til Hörgárdals um kveldit, reið Eyjólfr á Möðru-völlu, … riðu þeir upp um Hörgárdal, … Rafn ok Eyjólfr riðu með flokk sinn upp eptir ísinum, 216, 217; géf ek þat ráð at þú ríðir í mót honum, en ek mun ríða til meðan, Fms. i. 70, xi. 364, Gísl. 19, Nj. 85, 86: metaph., at margir Íslendingar mundi kenna á hlut sínum, nema þeir riði sjálfir á vit sín, unless they rode towards themselves, i. e. took counsel with themselves, took care, Ld. 180:—absol. to start, part, ok hvergi í kveldi ríða, Skíða R. 108; jarl bað hann búask ok sagði mál at riðu, Orkn. 48.

2. adding the horse (vehicle) in dat.; ríða hesti, ríða svörtum, hvítum, … skjóttum, góðum, vökrum … hesti, Nj. 54, 81, etc.; ríða húsum, to ‘ride’ the ridge of a house (as a ghost), Grett. 83 new Ed.

3. trans. with acc.; ríða hest, to break a colt for riding; and hann er vel riðinn, well broken in; ó-riðinn, unbroken: also to cover, of horses, cattle.

4. reflex., recipr. ríðask at, to attack one another, Al.; ríðask hjá, to pass by one another, Sturl. ii. 171.

B. To swing, sway, with the notion of a heavy, rotary motion, as of a thing in balance, a weapon brandished, a windlass, or the like; [cp. Engl. sea-phrase to ride at anchor]; í því er hann heyrði sverðit ríða, Karl. 161; nú reið sverð at svíra, Bs. ii. 74; maðr nokkurr er sá at öxin reið, Fms. vii. 325; er öxin reið at honum, ii. 82; ef konungr léti ofan ríða sverðit, vii. 172; en er upp reið gáiga-tréit, 13; konungr stóð undir er tréit reið, ix. 386; þá reið at honum brúnássinn, ok hrataði hann inn aptr, Nj. 202; þá er sól riðr upp ok þar til er hón sezk, N. G. L. i. 218; þat tré er riða skal öllum at upp loki, of a door, Hm. 137:—to balance; önnur galeiðrinn sprakk er hón reið á járninu, Fagrsk.: metaph. the phrase, e-t ríðr miklu (or á miklu), to be of great importance, momentous; honum þótti í þér mest vinkaup ok stærstu ríða um þína hollostu, Fb. ii. 289; hve mjök þat er kallat at á hirti (sic) ríði, hversu til fátækra manna var gört í þessu lífi, Bs. i. 104; á-ríðandi, momentous; e-t ríðr e-m at fullu, proves fatal to one.

2. to reel, stagger; í því er fíllinn tók at ríða, Al. 76; tók þá kastalinn at ríða mjök, Fms. viii. 429; hann reið á ymsar hliðar, Konr.: impers., reið bátinum svá at honum hvelfir, the boat rolled so that it capsized, Mar.; in mod. usage better, alda ríðr undir skipið, aldan reið að, of the rolling waves, freq. in mod. usage.

ríð, reið, riðu, declined like the preceding word, but altogether different in etymology, being originally vríða; [A. S. wriðan; Engl. writhe; Dan.-Swed. vride, vrida; cp. Engl. wreath, wreathe; reiðr = angry, distorted, is derived from this verb]:—to writhe, twist, knit, wind; hár riðit í hring, the hair twisted into a ring, Akv. 8; ríða knút, to knit a knot; dúk ok ríða á þrjá knúta, Fb. i. 212; þar var hrískjörr nokkur ok riðu þar á knúta stóra, Orkn. 372; þar á kjörrinu reið ek þér knút, … ekki mun ek leysa þann knút er þú reitt mér þar, en riða mátta ek þér þann kaút, er …, Fms. vii. 123; með hverri list þeir eru saman riðnir, Al. 19; ríða knapp á e-t, to finish, wind a thing up, Ísl. ii. 102; ríða net, ríða ræxna, to net a net; tók hann lín ok garn, ok reið á ræxna svá sem net er síðan, Edda i. 182; ekki ríðanda ræxn, Sd. 188.

2. metaph., vera við e-t riðinn, to be wound up with a thing; ok verðr hann lítt við söguna riðinn, Glúm. 334; ef þeir vitu at þú ert nokkuð við hennar mál riðinn, Fbr. 57; and ó-við-riðinn, unconnected with.

B. [Prob. the same word], to rub, smear, with dat.; floti var riðit á öl spjótskeptin, Sd. 163; ríða smyrslum á, Hom. (St.); taka hráka sinn, ríða í kross í krismu stað á brjóst ok millum herða, N. G. L. i. 339; hann ríðr því (the lime) heitu á limar ok kvistu viðarins, Fms. vi. 153; hann reið á blóðinu. Eg. 211; hann ríðr á hann vatni sínu, Bs. i. 460; hann lét ríða leiri ok kolum í andlit sér, Fms. ii. 59; taka snjó ok bræða með höndum sér ok ríða á, svá at þat verði alvátt, K. Þ. K. 12; er dreifð síðan askan ok riðit sem víðast um þau kjöt, Stj. 71; hón vill jafnan ríða hann blóði ok róðru, Gísl. 45; hann tekr þá Sköfnungs stein, ok ríðr, ok bindr við hönd Gríms, Ld. 252; tók ek hein ór pússi mínum ok reið ek í eggina, Sturl. ii. 62.

II. metaph., with dat. to thrash, flog; ef maðr bregðr manni at hann væri stafkarl, eða riðr honum kinn, bæti hálfa mörk, or smears his cheeks, i. e. buffets him, cp. vulgar Dan. smöre een = to give a sound thrashing, and Swed. han wredh hans bak, i. e. flogged him; ef þat er kennt konu at hón ríði ( that she beats) manni, eða þjónum hans, … þá er hón sek þrem mörkum, 390; hann var blóðrisa um herðarnar, en hlaupit hold af beinum … flutti þat Oddr, at Geirríð mun hafa riðit honum, Eb. 46 (thus, and not from ríða, to ride?).

III. to wring, press; mjólk sú er riðin er ór selju börk, Pr. 473.

subst. \/ˈskæntlɪŋ\/

1) (material)dimensjoner, mål (for tømmer og hugd stein)

2) (liten) bjelke

3) ( til fat) bukk

4) ( gammeldags) grann, smule, liten del

my scantling (of) min knapt tilmålte del (av)

scantling of timbers ( sjøfart) spantedimensjoner

(gen. hjartar, dat. hirti; pl. hirtir, acc. hjörtu), m. hart, stag.

* * *

m., gen. hjartar, mod. hjörts, dat. hirti, acc. pl. hjörtu, mod. hirti; [A. S. heort; Engl. hart; O. H. G. hiruz; Germ. hirsch; Dan. hjort; Lat. cervus]:—a hart, stag, Gm., Sól., Nj. 143, K. Þ. K. 132, Edda 11, Fas. i. 205, Pr. 410, passim: hjartar-horn, n. a hart’s horn, Edda 23, Str. 3, Sól. 78: metaph. in the phrase, ríða á hirti, to be of importance; hvé mjök þat er kallat at á hirti ríði, hversu til fátækra manna var gjört í þessu lífi, Bs. i. 104, (= ríða á miklu.)

II. a pr. name, Landn.

(að), v.

1) to hold a meeting (konungar tóku þar veizlur ok þinguðu við bœndr);

2) to consult, discuss (ekki veit ek, hvat þeir þinga);

þeir þinguðu um, hvat at skyldi gøra, they discussed what was to be done.

* * *

að, to hold a meeting; þinga um mál manna, Eg. 340; konungar tóku þar veizlur ok þinguðu við bændr, Fms. vi. 191; konungr ferr suðr með landi ok dvalðisk í hverju fylki ok þingaði við bændr, en á hverju þingi lét hann upp lesa Kristin lög, Ó. H. 46; Satan hefir þá þingat við djöfla helvítis ok mælt …, Niðrst. 1; þat er siðr á Íslandi á haustum, at bændr þinga til fátækra manna (see hreppr), Fb. iii. 421.

2. metaph. to consult or parley about, consider; menn sögðu at þeir þinguðu öðrumegin árinnar, Fms. xi. 269; ekki veit ek hvat þeir þinga ( what they are discussing), en þat hygg ek at þeir þræti um, hvárt Vésteinn hefði átt dætr einar, eða hefði hann átt son nokkurn, Gísl. 56; þeir þinguðu um hvat at skyldi göra, Fms. vi. 28; hví ætlar þú at Guðmundr þingi svá fast inn þetta, Lv. 51; var lengi þingat, ok at lyktum festu bændr í dóm Erlings, Fms. vii. 302.

* * *

* * *

I. adj few;

( især efter in, only, not, no more than, within:) a few ( fx he had only a few opponents);

[ ikke (så) få] not a few, quite a few, quite a number;

[ få eller ingen] few if any;

[ for få] too few;

[ have for få folk] be short-handed;

[ kun få] only a few, not (very) many,

F few;

[ meget få] very few;

[ kun meget få] only a very few;

[ nogle få] a few, some few;

[ med få ord] briefly;

[ få penge] only a little money;

[ nogle få udvalgte] a chosen few;

[ få er udvalgte] few are chosen.

II. vb (fik, fået)

( modtage) get, receive; have ( fx a letter, a reply; you shall have the book tomorrow);

( opnå, få fat i) get ( fx a job, a book),

F obtain;

( erhverve, gradvis) get,

F acquire ( fx a taste for something, a reputation for something);

( tjene) get, earn;

( en sygdom) get,

F contract ( fx pneumonia),

( blive smittet af) catch,

F contract ( fx malaria);

( bringe til verden) have ( fx she had a child by him), get, bear;

( om mad og drikke) have;

( om straffe) get ( fx five years);

( blive gift med) marry;

(i forb med perf part: bevirke at) get, have ( fx get (el. have) one's hair cut; I had the table mended);

( med besvær) manage to ( fx I managed to open the door);

[ kunne fås]

( om vare) be obtainable ( fx the book is obtainable from all

booksellers), be available ( fx the dresses are available in two lengths), come ( fx this wallpaper comes in white, green, and blue);

[ det kan ikke fås længere] it is no longer obtainable;

[ fås hos alle boghandlere] obtainable from all booksellers;

[ være at få] be about (el. around) ( fx there aren't many jobs around);

[ du får blive hjemme] you will have to stay at home;

[ få hinanden] be married, marry each other;

[ vi får se] we shall see;

[ den fik ikke for lidt]

T (dvs han overdrev) he laid it on thick; he really put it on;

[ få en lille] have a baby;

[få ( sig) noget at spise] have something to eat;

[ det får være som det vil] be that as it may;

(se også tid, unge, vejr);

[ med præp & adv:]

[ få fat i (el. på)]

( tale med, skaffe) get hold of ( fx somebody, something),

( om ting også) get one's hands on;

( hente) fetch ( fx fetch a doctor at once!);

[ svær at få fat i]

(dvs skaffe) hard to come by;

[ få fat på meningen] catch the meaning,

T get the idea;

[ få en lektie for] be set a piece of homework;

(se også penge);

[ få ham fra det] make him drop it; talk him out of it;

[ få fra hinanden]

(dvs skille ad) get apart;

[ han kan ikke få et ord frem] he cannot utter a word;

[ få igen] = få tilbage;

[ jeg fik ham med] I made him come, I brought him;

[ det fik jeg ikke med]

(dvs gik glip af) I missed that;

[ man kan få det med ham som man vil] you can have (it) your own way with him;

[ få op]

(dvs åbne) get open, open ( fx a door, a window);

(se også øje);

( løse) undo ( fx a button), untie ( fx a knot);

[ få en frakke på] get a coat on;

[ hvad fik du til middag?] what did you have for dinner?

[ få til at]

( bevirke, F) cause to ( fx this caused him to leave the country),

( formå) get to ( fx I got him to help me; I got the car to start),

(T: lade) have ( fx I had him paint the house (, finish the job)

for me),

( tvinge) make ( fx they made him pay the money back);

[ det er ikke til at få] it is not to be had,

F it is not obtainable;

[ jeg kunne ikke få mig selv til at gøre det] I could not get (el. bring) myself to do it;

[ få noget tilbage] get something back,

( noget tabt) recover something;

[ få 60p tilbage] get 60p change ( på et pund for a pound);

[ få tilbage på en fempundseddel] change a five-pound note;

[ hvor er de penge du fik tilbage?] where is the change?

[ han har ikke fået ret meget ud af det] he has not got much out of it;

[ det fik han ikke noget ud af] that did not get him anywhere;

[ jeg kunne ikke få noget ud af ham] I could not get anything out of him;

[ han kunne ikke få den tanke ud af hovedet] he could not get that idea out of his head;

[ få noget ud af tilværelsen] get something out of life.

* * *

* * *

( forblive) stay ( fx stay where you are; stay (at) home; stay for (el.

to) lunch),

T stop ( fx I'll stop here; stop to tea),

F remain ( fx remain at home; remain standing; he remained when the others left);

(se også liggende, siddende, stående);

( om ændring:) (med adj) become ( fx angry, blind, famous, fat, rich, wise; it has become difficult (, expensive)),

T get ( fx angry, fat, rich, well, wet; get dry quickly! it was

getting dark (, cold));

( langsomt) grow ( fx fat, old, wise);

(især om noget uønsket el. om farve) go ( fx bald, blind, mad, wild, Conservative; the coffee went cold; the bread went stale; he went red

(, pale) with anger; the leaves went yellow),

( om farve også, mere F) turn ( fx red, pale; his hair turned white; the leaves turned yellow);

(se også rask, syg);

(med perf part: som hjælpevb i passiv) be ( fx arrested, helped, killed, married, rewarded),

T ( ofte: pludseligt el. = opnå at blive) get ( fx damaged, hit, dressed, married; arrested, caught, killed; how did you get invited?);

( efterhånden blive) become ( fx accustomed to something; known; his clothes had become torn);

( om følelse der pludseligt opstår) be ( fx he was disappointed (, hurt, surprised) when he heard it);

(se også forelsket, forkølet);

(med sb: om overgang til noget andet, efterhånden blive) become ( fx

queen, a teacher, his friend);

( udvikle sig til) grow to be, grow into ( fx he grew into a despot; she had grown into a beautiful woman);

( pludseligt blive, ofte neds) turn ( fx thief, traitor, Buddhist, Socialist);

( forvandle sig til) turn into ( fx the ugly duckling had turned into a beautiful swan);

( vise sig at være) be ( fx the play was a success; the party was a failure; the visit was a disappointment), turn out (to be), prove;

[ blive enke (, forældreløs)] be left a widow (, an orphan);

( opstå; efter: der, det) be ( fx there was a silence (, a panic));

[ der blev vanskeligheder] there were difficulties, difficulties arose;

[ det blev uvejr (, regnvejr, nat, vinter)] a storm (, (the) rain, night, winter) came on;

( beløbe sig til) be ( fx that'l be 70 p.), come to ( fx I didn't

realize that it would come to so much);

( ved beregning) come (el. work) out at;

[ om fremtid:]

[ bliver] will (, shall) be ( fx when will that be? it will be difficult

(, interesting); there will be dancing; I'll (, I shall be) 20 next week);

[ han er og bliver et fæ] he is a fool and always will be;

[ han bliver hende en god mand] he will make her a good husband;

[ med præp & adv:]

[ det bliver der ikke noget af!] that will never happen!

T not if I know it! nothing doing!

[ der blev ikke noget af det] it came to nothing; nothing came of it; it did not come off;

[ hvor bliver han af? hvor er han blevet af?] where has he got to?

[ jeg forstår ikke hvor tiden bliver af] I don't understand where time gets to;

[ hvad er der blevet af ham?] what has become of him?

[ hvad skal der blive af børnene?] what will become of the children?

[ blive af med] get rid of,

(F el. spøg.) dispose of;

[ det var godt vi blev af med ham] good riddance! we were glad to see the last of him;

[ blive borte], se borte;

[ blive fra]

( borte fra) stay (el. keep) away from,

( ikke røre) leave alone, not touch;

[ bliv mig fra livet!] keep off!

[ blive inde] stay in, stay indoors;

[ dette bliver mellem os] this is to go no further;

[ blive oppe] stay (el. sit) up;

[ blive længe oppe] stay (el. sit) up late;

[ blive ` til]

(dvs opstå, skabes) come into existence;

[` blive til]

( forvandle sig til) turn into ( fx the toad turned into a prince; turn into stone);

( langsomt) grow to be, grow into;

[ dagene blev til uger] days turned into weeks;

[nå, hvad bliver det til?] well, what about it?

[ hvad blev det til?] what was the outcome?

[ blive til noget]

( om person) succeed, get on, go far;

( komme i stand) come off ( fx the marriage never came off);

[ det blev ikke til noget] nothing came of it; it came to nothing; it did not come off;

[ blive tilbage] stay behind,

F remain (behind) ( fx he remained when the others left),

( overleve) survive;

( sakke agterud) fall (el. lag) behind;

( blive tilovers) be left (over), remain;

[ blive ude] stay out;

[ blive ved] continue ( fx the rain continued);

[ blive ved ( med) at] go (el. keep) on -ing, keep -ing ( fx keep

singing); carry on ( fx carry on eating); continue to ( fx if he continues to be so unco-operative);

[ blive ved at være] remain ( fx faithful, a clerk all one's life);

[ det bliver derved] that stands, that is definite;

[ det blev ikke derved] that was not all;

[ alt blev ved det gamle] everything went on as before;

[ han blev ved sit] he stuck to his point;

(se også snak, læst, tanke);

[ blive væk], se væk.

1) (to slope over to one side; not to be upright: The lamp-post had slipped and was leaning across the road.) helle, stå skrått

2) (to rest (against, on): She leaned the ladder against the wall; Don't lean your elbows on the table; He leant on the gate.) stille, lene/støtte (seg) mot

•

- leaning

1) (thin; not fat: a tall, lean man.) mager

2) (not containing much fat: lean meat.) mager

3) (poor; not producing much: a lean harvest.) mager, dårlig, skrinn

•

- leanness

lene

mager

skrinn

subst. \/liːn\/

magert kjøtt

the lean det magre (på kjøtt)

take the fat with the lean ta det onde med det gode

subst. \/liːn\/

helling, luting, det å lute

be on the lean lute, helle

verb ( leaned - leaned eller leant - leant) \/liːn\/

1) lene seg

2) stå skjevt, lute, helle

3) lene, lute, støtte, stille

• he leaned a bicycle against the wall

4) støtte seg, være henvist til støtte fra andre

lean against lene seg mot, støtte seg på

lean forwards lene seg forover

lean on\/upon ( overført) lene seg på, være henvist til, støtte seg på, støtte seg til, bygge på

lean on somebody ( hverdagslig) presse noen, påvirke noen, rane eller overfalle noen

lean out lene seg ut

lean over få til å lute

• the storm leaned the telegraph poles over

lene seg over

lean over backwards ( overført) være altfor ivrig, anstrenge seg for mye, stå på hodet, gjøre sitt ytterste

lean to lute mot ( overført) tendere til, helle mot, lute til, ha en tilbøyning til

lean towards lute mot ( overført) være svak for, være tilhenger av

adj. \/liːn\/

1) ( om dyr eller mennesker) tynn, smal, mager

• he was a lean man

2) næringsfattig, dårlig, skrinn, mager

• those were lean years

3) ( om mat) mager, med lavt fettinnhold

• she lived on lean diet

4) ( typografi) mager

• the leaflets were printed in lean face

become\/grow lean ( vanlig om dyr) magres

the seven lean kine ( bibelsk) de syv magre kyr

* * *

vb (tog, taget) take ( fx a book from the shelf, a fort, prisoners, medicine, a bath, a taxi, a photograph, a holiday, one's own life, things coolly, people as they are);

( høre i radio) get ( fx can you get England on your radio?); pick up (

fx a foreign station);

( fange) catch, pick up,

T nab ( fx he was nabbed for speeding);

( arrestere) arrest, seize;

( udholde) stand ( fx I can't stand him; he stood it very well);

( kunne rumme) hold;

( i betaling) take, charge;

( behandle) take, deal with, handle;

( snyde) take in, do, have;

( berøre) graze ( fx his front wheel grazed the kerb), just touch,

(mar) take;

( rejse, begive sig) go ( fx go to England, go round the world);

( om tid) take ( fx it takes time; it took (us) two days),

( lægge beslag på, F) occupy ( fx it occupied much of his time);

( springe over) take, clear ( fx a hurdle);

( fag, kursus) take,

T do ( fx you can do a lot of other subjects);

( stjæle) take, steal,

T pinch;

(fjerne ved operation etc) remove ( fx adenoids, tonsils);

[ jeg skal have taget mine mandler]

T I'm going to have my tonsils out;

[ jeg kan ikke tage at han] I get sick of seeing (, hearing) him -ing,

( stærkere) I can't stand him -ing;

[ tage det] take it (, take things) ( fx easy, lightly, personally, seriously, with a smile);

[ han tog det pænt] he took it very well; he was very nice about it;

[ han tog det tungt] he took it hard;

(se også falde, II. nøje);

[ det er som man tager det] it is a matter of opinion, it all depends;

[ tag og hjælp mig!] lend me a hand, will you?

[ tag og ring på klokken!] ring the bell, will you?

[ tage selv]

(ved bordet etc) help oneself;

[med sb: se affære, I. arbejde, eksamen, flugt, I. hul, ord, overhånd,

plads, telefon];

[ med præp & adv:]

[ tage `af]

( formindskes) decrease ( med by), lessen,

F diminish,

( blive kortere) grow shorter;

( om kulde) relax,

( om feber, smerte, krise, støj, spænding, regn, vind) F abate,

T ease off;

( om lyd) grow fainter,

( om lys) fade,

(se også aftage);

( i vægt) lose weight;

( i kortspil) cut;

( i strikning) slip;

( med objekt: fjerne) remove,

( om tøj) take off, pull off,

( hurtigt) slip off,

F doff;

[ der er nok at tage af] there is enough (, plenty);

[ det tages af lønnen]

(dvs fratrækkes) it it taken out of one's pay (el. wages);

(se også bord, hat, kasse, liv, sted);

[ tage af for]

( give læ for) (provide) shelter from, protect from;

[ tage af for faldet] break somebody's fall;

(se også stød);

[ tage bort]

(= rejse) go away;

[ tage noget bort] take something away, remove something;

[` tage efter]

( med hånden) reach for,

( famle efter) grope for;

[ tage fat i (, på)], se fat;

[ tage fejl], se fejl;

[ jeg tog ham for hans broder] I took him for his brother;

[tage £10 for det] take (el. charge) £10 for it;

[han tog mig for £10] he did (el. tricked, cheated) me out of £10;

[ tage for sig]

( med hånden) put out one's hand;

[ tage for sig af retterne] help oneself, do justice to the food;

[ tage noget fra en] take something (away) from somebody;

(se også luv, magt, vejr);

[ tage fra hinanden] take to pieces ( fx take a machine to pieces);

[ tage frem] bring (el. take) out, produce;

[ tage fri], se I. fri;

[ tage i døren] try the door;

[ tage en i armen (, hånden)] take somebody by the arm (, hand); take (hold of) somebody's arm (, hand),

(se også nakke);

[ I kan godt tage hinanden i hånden]

(fig, ironisk) there is not much to choose between you;

[ tage sine ord i sig igen] take back what one has said, withdraw (one's remarks),

F retract,

T eat one's words;

[ tage igennem]

( gennemgå) go through;

[ tage imod]

( få overgivet) receive,

( modtage gæster) receive,

( hente ved ankomst) meet,

( sige ja til) accept,

( finde sig i) stand for ( fx I won't stand for his rudeness), put up with,

( gribe) catch;

( uden objekt: være hjemme) be at home;

[ ministeren tager ikke imod] the Minister is not available (el. cannot receive callers);

[ tage godt imod en] give somebody a good reception;

[ tage imod fornuft] listen to reason;

[ tage imod ordrer fra en] take orders from somebody;

[ tage imod en på banegården] meet somebody at the station;

[ stoffet tager ikke imod snavs] the material does not attract (el. hold) dirt;

[ tage ind] take in,

(mar) take in ( fx water), ship ( fx a sea);

( i strikning) decrease;

[ tage kjolen ind i livet] take in the dress at the waist;

[ tage ind på et hotel] put up at a hotel,

(am) register at a hotel;

[ tage ind til London] go up to London;

[ tage en (, noget) ` med]

( medbringe) bring somebody (, something) (along),

( bortfjerne, tage med sig) take somebody (, something) (with one)

( fx remember to take your bathing things), take somebody (,

something) away (el. off),

( ikke forbigå) include somebody (, something);

[ tage ` med, tage med en] come (, go) with somebody, join somebody, come;

[ tager du med?] are you coming (too)?

[ tage med bus(sen) (, sporvogn(en), tog(et))] go by bus (, tram, train), take the bus (, tram, train);

[ jeg tager med toget] I'm going by train;

[jeg tager med toget 8.15] I'm going on the 8.15;

[ det må man tage ` med] you've just got to accept it; it's all in the day's work;

(dvs det er der ikke noget at gøre ved) that's just one of those things;

[ han tager det ikke så strengt (el. nøje) med det] he is not particular about that;

[ tage børnene med i Zoologisk Have] take the children to the Zoo;

[ tage noget med i sin beregning] allow for something, take something into account;

[ han tog med på turen] he went on the trip;

[ tage med skibet til Hull] take the ship to (, for) Hull;

[ tage noget `om]

( gentage) repeat something, do something over again;

[ tage en eksamen om] retake (, skriftlig: resit) an examination;

[ tage scenen om]

( i film) retake the scene;

[ tage et sjal om skuldrene] take (el. throw) a shawl round one's shoulders;

(se også bord, liv);

[ tage op]

( samle op) pick up ( fx a stone; a passenger),

(af lomme etc) take out,

(kartofler etc af jorden) lift (el. dig (up)),

( noget syet) unpick,

( noget strikket) unravel,

( et emne) take up;

( om elev) test,

F examine;

(se også plads, tråd);

[ tage noget op af] take something out of ( fx one's pocket, a drawer);

[ tage op af kapitalen] break into one's capital;

[ tage op igen], se genoptage;

[ tage noget ilde op] resent something;

[ han kan tage det op med dig] he is a match for you;

[ tage spørgsmålet op med ham] raise the question with him;

[ tage op til behandling] take up for treatment (el. consideration);

[ tage op til overvejelse] consider,

(se også overvejelse);

[ tage op til undersøgelse], se undersøge;

[ tage ` over]

(dvs overtage ledelsen) take over ( efter from);

[ tage over Berlin] go via Berlin;

[ tage over Kanalen] cross the Channel;

[ tage over til Jylland] go (over) to Jutland;

[ tage `på]

( om tøj, mine, vægt) put on ( fx one's clothes, hat, shoes; a grave face; he has put on two pounds),

( om tøj også) pull on,

( hurtigt) slip on,

F don;

( uden objekt: tage på i vægt) put on weight;

[` tage på]

( føle på) touch, finger,

( stærkere) handle,

(neds: befamle) paw (about) ( fx she disliked being pawed (about) by the boys), fondle ( fx he fondled her breasts);

( behandle, fx en sag) handle;

( trætte) take it out of,

( svække) tell on ( fx the strain told on him a good deal);

[ tage på bånd], se optage;

[ tage på sig], se påtage;

[ det tager på kræfterne] it is very exhausting, it takes it out of one;

[ tage hårdt på] handle roughly,

( anstrenge) be hard on ( fx the eyes),

( trætte) take a lot out of,

(om sygdom etc) tell severely on;

( være vanskeligt for) go hard with him ( fx it goes hard with him to be alone);

(se også ferie, lager, land, nakke, ord, seng, vej);

[ tage ` til]

( forøges) increase;

(se også tiltage);

[ tage til]

(dvs rejse til) go to ( fx go to England);

[ tage til huen] touch one's cap;

[ tage hende til hustru] marry her, take her to wife;

(se også I. fange, forbillede, ord);

[ tage et barn til sig] take a child into one's home;

( adoptere) adopt a child;

[ tage hånden til sig] withdraw one's hand;

(se også I. mod, næring);

[ tage tilbage]

( om noget man har udtalt) take back, withdraw ( fx an accusation, a confession),

F retract;

( vare man har solgt) take back,

( ved afbetalingskøb, når afdragene ikke betales) repossess;

( uden objekt: rejse tilbage) go back, return;

[ tage ud] take out,

( barn af skole) take out,

(mere F) remove,

( udvælge) pick out,

F select,

( i strikning) increase,

(dvs af bordet) clear away;

[ tage ud af] take out of ( fx take some cups out of the cupboard; take some money out of one's account);

[ tage penge ud af banken] draw money out of the bank, withdraw money from the bank;

[ tage ud af bordet] clear the table, clear away;

[ tage ham ud af skolen] take him out of the school,

(mere F) withdraw (el. remove) him from the school;

[ tage ud at sejle], se sejle;

[ tage ud på en rejse], se I. rejse;

[ tage ved]

( hjælpe) lend a hand;

[ fanden tog ved ham] he ran like hell;

(se også hånd, næse);

[ med sig:]

[ tage sig]

( spise, drikke) have ( fx a drink);

[ tage sig et bad (, en ferie etc)] take a bath (, a holiday, etc);

[ tage sig af] look after, take care of ( fx the children, the

arrangements), see to ( fx the guests, the dinner),

F attend to;

( få styr på) take ( fx the boys, the plans) in hand;

( ordne) deal with ( fx noisy children, complaints; I'll deal with him!);

[ tage sig af dage], se dag;

[ ikke tage sig af] take no notice of, pay no attention to,

T not mind ( fx don't mind him; never mind what he says), not

bother (el. care) about ( fx what other people think);

( ikke være bekymret) not worry about;

( forsømme) neglect ( fx she neglected her children);

[ tage sig noget for] do something;

[ tage sig for at gøre det] set oneself to do it;

[ tage sig fri] take a day (, an evening etc) off;

[ tage sig i det] check oneself, think better of it;

[ det tager jeg mig let] I don't let that worry me;

[ tage sig det nær] take it to heart;

[ tage sig sammen] pull oneself together;

[ tage sig ` til] do;

[ han har ikke noget at tage sig til] he has nothing to do, he does not know what to do with himself;

[ tage sig godt ud] look well, make a good appearance,

( om ting) look well, appear (el. show up) to advantage;

[ således tager det sig ud for ham] that's how he sees it;

[ tage sig ud som] look like.

1) (anything flat (eg a piece of paper, a carpet) rolled into the shape of a tube, wound round a tube etc: a roll of kitchen foil; a toilet-roll.) rull

2) (a small piece of baked bread dough, used eg for sandwiches: a cheese roll.) rundstykke; kuvertbrød

3) (an act of rolling: Our dog loves a roll on the grass.) rulling

4) (a ship's action of rocking from side to side: She said that the roll of the ship made her feel ill.) rulling

5) (a long low sound: the roll of thunder.) rulling, rumling

6) (a thick mass of flesh: I'd like to get rid of these rolls of fat round my waist.) (fett)valk, bilring

7) (a series of quick beats (on a drum).) trommevirvel

1) (to move by turning over like a wheel or ball: The coin/pencil rolled under the table; He rolled the ball towards the puppy; The ball rolled away.) rulle

2) (to move on wheels, rollers etc: The children rolled the cart up the hill, then let it roll back down again.) trille

3) (to form (a piece of paper, a carpet) into the shape of a tube by winding: to roll the carpet back.) rulle sammen/opp

4) ((of a person or animal in a lying position) to turn over: The doctor rolled the patient (over) on to his side; The dog rolled on to its back.) snu, rulle

5) (to shape (clay etc) into a ball or cylinder by turning it about between the hands: He rolled the clay into a ball.) rulle

6) (to cover with something by rolling: When the little girl's dress caught fire, they rolled her in a blanket.) rulle

7) (to make (something) flat or flatter by rolling something heavy over it: to roll a lawn; to roll pastry (out).) kjevle ut; rulle

8) ((of a ship) to rock from side to side while travelling forwards: The storm made the ship roll.) rulle, slingre

9) (to make a series of low sounds: The thunder rolled; The drums rolled.) rulle

10) (to move (one's eyes) round in a circle to express fear, surprise etc.) rulle

11) (to travel in a car etc: We were rolling along merrily when a tyre burst.) kjøre, rulle

12) ((of waves, rivers etc) to move gently and steadily: The waves rolled in to the shore.) rulle

13) ((of time) to pass: Months rolled by.) gå

•

- roller

- rolling-pin

- roll-call

bolle

rull

rundstykke

valse

subst. \/rəʊl\/

1) det å rulle seg, rulling

• the calves had a roll in the grass

2) rull (også etterstilt i sammensetninger)

• remember to bring the toilet rolls if you drop by the shop

• hand me that roll

3) ( matlaging) rundstykke, kuvertbrød

4) liste, register

• the teacher called the roll

5) ( hverdagslig) valk, bilring

• he tried to hide the rolls of fat on his stomach

6) ( teknikk) valse, vals

7) ( matlaging) rullekake, rulade

8) ( matlaging) rull, kalverull, bayonneskinke, skinkerull

9) trommevirvel, virvelslag

• the roll of drums sounded throughout the whole town

10) ( om naturkrefter) rulling, buldring

• she enjoyed listening to the distant roll of thunder

11) ( sport) kollbøtte, rulle

12) ( spill) terningkast, kast

13) vagging, vaggende gange

14) ( luftfart) roll

15) ( bygg) liste (rund list)

16) ( teknikk) vulst

17) ( sjøfart) rulle (fortegnelse)

18) ( bokbinding) rulle

be on a roll ha hellet med seg være småfull være godt i gang

be on the rolls stå i registeret

be struck off the rolls bli fratatt retten til å praktisere som advokat, miste sin advokatbevilling

borne on the rolls oppført (i papirene), rulleført

call the roll foreta opprop, rope opp

Master of the Rolls ( England og Wales) dommer i appelldomstolen

on the rolls of fame i ærens hevd

roll\/spool of film filmrull

roll of honour\/honor hedersliste, æresliste (liste over personer som har utmerket seg)

walk with a roll vagge (avgårde)

verb \/rəʊl\/

1) ( om retning) rulle, trille

• tears rolled down his cheeks as he turned around and waved goodbye

2) rulle sammen

3) rulle seg, velte seg

• the dog rolled in the puddle

4) ( om gange) vagge

5) krølle seg sammen

6) ( teknikk) valse

7) ( jordbruk) tromle

8) ( om fartøy) slingre, rulle frem og tilbake

9) ( om naturkrefter) bølge, rulle

• the waves rolled over the shore

10) streife rundt

11) ( spill) kaste terning

12) (amer., slang) rane, lette, robbe

• he wouldn't roll a helpless victim

13) slå trommevirvel

14) ( matlaging) kjevle

15) nøste

• she rolled wool into a ball

16) trille (forme til kule)

• he rolled his gum into a ball

17) ( om kamera) gå

18) ( typografi) sverte (med valse)

all rolled into one alt i ett, kombinert alt\/alle på en gang

be rolling in it vasse i penger, sitte godt i det

heads will roll hodene kommer til å rulle

let the good times roll slapp av og nyt livet

roll about ( om dyr) rulle rundt, rulle seg ( om ball) rulle omkring

roll about with laughter vri seg av latter

roll along rulle bortover ( hverdagslig) dukke opp, komme

roll along like a sailor gå med sjømannsgange, gå med vaggende gange (som en sjømann)

roll back ( militærvesen) drive tilbake, slå tilbake

• the soldiers managed to roll back the enemy's forces

( økonomi) skjære ned (på), redusere (TV) vise (opptak) om igjen rulle til side

roll in rulle inn, strømme inn

• money kept rolling in

pakke inn, tulle inn

• he rolled the baby in a blanket

roll in luxury velte seg i luksus, velte seg i overflod

roll in the aisles ( i teater) vri seg i latter, le høyt og hjertelig

• he had them rolling in the aisles

roll on ( om tid) gå, tikke av sted

• time rolls on

( om ønske) jeg kan nesten ikke vente til

• roll on Christmas

roll oneself up rulle seg inn

• he rolled himself up in the blanket

roll one's eyes rulle med øynene

roll one' s own ( hverdagslig) rulle sine egne sigaretter, rulle selv (amer., overført) klare seg selv, greie seg på egen hånd

roll one's r's rulle på r'ene

roll one's stockings dra på seg strømpene

roll out rulle opp, åpne

roll out of bed (amer.) stå opp, komme seg opp

roll out the red carpet (for somebody) rulle ut den røde løperen (for noen) ( overført) gjøre stas på (noen)

roll over (amer., politikk) gå av, tre tilbake velte, rulle rundt, snu innrømme uetisk opptreden ( jus) forklaring: snu til fordel for forhørslederen (om vitne i rettssak)

roll over a debt ( økonomi) kontinuerlig forlenge (forfallsdato på) gjeld

roll over credit ( økonomi) rullende kreditt

roll over for somebody vike unna, vike tilbake for noen, føye seg etter noen

roll something in one's mind legge hodet i bløt, tenke grundig over noe

roll the bones (amer., slang) kaste terning

roll up dukke opp

• do you think you can roll up whenever it suits you?

stige på

• roll up, roll up, the show's ready to begin!

rulle (seg) sammen

• the cat rolled up on the sofa

• they rolled up the carpet and took it to the cleaner's

( om klær) rulle opp, brette opp ( militærvesen) rulle opp bli større og større

• my debts are rolling up

bygge opp

• during her years as a stockjobber she rolled up a fortune

roll up one's sleeves brette opp ermene ( overført) brette opp ermene, gjøre seg klar til innsats, gjøre seg klar til å sette i gang

set\/start the ball rolling få snøballen til å rulle

sg - énden, pl - énder

* * *

* * *

I. (en -r) end;

( øverste) top,

( nederste) bottom;

( på hjortegevir) tine, point,

( hele takken) antler;

( tovende) rope;

[ en ende sejlgarn] a piece of string;

( bagdel) behind ( fx a kick in the behind), bottom ( fx a smack on the bottom; fall on one's bottom),

( nøgternt) buttocks pl,

(spøg.) posterior,

(T spøg.) backside,

( grovere) bum,

(am) fanny;

[ hvad skal enden blive?] where is it going to end?

[ for enden af] at the end of;

[ fra ende til anden] from end to end, from one end to the other;

[ alting får en ende] everything has an end;

[ få ende på en kedsommelig dag] get through a tedious day;

[ få fat i den gale ende] get hold of the wrong end of the stick;

[ når enden er god er alting godt] all's well that ends well;

[ gøre ende på] put an end to, make an end of;

[ undersøge i alle ender og kanter] examine inside and out (el. from top to bottom);

(se også varte (op));

[ han har fat i den lange ende]

T he has got the upper hand;

[ løse ender]

(fig) loose ends ( fx we need to tie up the loose ends);

[ løbe én over ende] run somebody down; push somebody over;

[ sætte sig over ende] sit up;

[ have fat i den rigtige ende] go about it in the right way;

[ det er ikke til at se ende på] it seems interminable; there seems no end to it;

[ i den sidste ende] ultimately,

T at the end of the day;

[ stå på den anden ende] be topsy-turvy, be at sixes and sevens;

[ sætte på den anden ende]

( lave rod i) turn upside down;

[ de satte huset på den anden ende]

(dvs larmede) they nearly brought the roof down;

[ det tog en sørgelig ende med ham] he came to a sad (el. bad) end;

[ til den ende] for that purpose,

F to that end;

[ bringe til ende] finish, bring to an end;

[ høre ham til ende] hear him out;

[ være til ende] be at an end.

II. *

( uden objekt) end ( fx the war ended in 1945), come to an end ( fx the day came to an end);

( med objekt: afslutte) end ( fx one's days, a speech),

( gøre færdig) finish, end off ( fx he finished (el. ended off) his speech by thanking everybody);

[ ende godt (, sørgeligt)]

(om historie etc) have a happy (, sad) ending;

[ han ender i fængsel] he will end up in jail;

[ ende med] end with ( fx the meeting ended with a song),

( have som resultat) end in ( fx the struggle ended in a settlement

(, in a victory for us));

[ det ender galt med ham] he will come to a sad (el. bad) end;

(se også forskrækkelse);

[ ende med at sige] finish by saying;

[ det endte med at] the end (el. upshot, outcome) of it was that ( fx he apologized);

[ det ender med at du kommer i fængsel] you'll end up in jail;

[ romanen ender med at han dør] the novel ends with his death; he dies at the end of the novel;

[ ordet ender på s] the word ends in s.

1) (to arrive at (a place, age etc): We'll never reach London before dark; Money is not important when you reach my age; The noise reached our ears; Has the total reached a thousand dollars yet?; Have they reached an agreement yet?) nå frem til; nå til; nå

2) (to (be able to) touch or get hold of (something): My keys have fallen down this hole and I can't reach them.) nå; få fat i

3) (to stretch out one's hand in order to touch or get hold of something: He reached (across the table) for another cake; She reached out and took the book; He reached across/over and slapped her.) række

4) (to make contact with; to communicate with: If anything happens you can always reach me by phone.) få fat i

5) (to stretch or extend: My property reaches from here to the river.) gå

1) (the distance that can be travelled easily: My house is within (easy) reach (of London).) rækkevidde

2) (the distance one can stretch one's arm: I keep medicines on the top shelf, out of the children's reach; My keys are down that hole, just out of reach (of my fingers); The boxer has a very long reach.) rækkevidde

3) ((usually in plural) a straight part of a river, canal etc: the lower reaches of the Thames.) løb

* * *

1) (to arrive at (a place, age etc): We'll never reach London before dark; Money is not important when you reach my age; The noise reached our ears; Has the total reached a thousand dollars yet?; Have they reached an agreement yet?) nå frem til; nå til; nå

2) (to (be able to) touch or get hold of (something): My keys have fallen down this hole and I can't reach them.) nå; få fat i

3) (to stretch out one's hand in order to touch or get hold of something: He reached (across the table) for another cake; She reached out and took the book; He reached across/over and slapped her.) række

4) (to make contact with; to communicate with: If anything happens you can always reach me by phone.) få fat i

5) (to stretch or extend: My property reaches from here to the river.) gå

1) (the distance that can be travelled easily: My house is within (easy) reach (of London).) rækkevidde

2) (the distance one can stretch one's arm: I keep medicines on the top shelf, out of the children's reach; My keys are down that hole, just out of reach (of my fingers); The boxer has a very long reach.) rækkevidde

3) ((usually in plural) a straight part of a river, canal etc: the lower reaches of the Thames.) løb

(fet, fat, —), v.

1) to step, find one’s way (f. leið, heim);

2) poet. with infin., hve ek yrkja fat, how I managed to make my poem.

* * *

in old writers strong, pret. fat, pl. fátu; in mod. usage weak, fetaði, and so in paper MSS., Fas. iii. 492; fötuðu, Bs. i. 291, is undoubtedly an error for fátu:

I. to step, with the notion to find one’s way, of one walking in a fog or darkness,

α. act. with acc.; feta braut, Eb. 208 (in a verse); feta leið (acc.), Grág. ii. 44; feta veg sinn, Bs. l. c.; menn fátu trautt leið sína í sumum stöðum, Ann. 1300, cp. Bs. i. 804.

β. absol., feta burt ór völundar húsi, to find the way out of a labyrinth, Lil. 91; en svá fjarri ferr at ek feta (subj.) þangat, Fas. ii. 284; blindr ok fat eigi til dyranna, Orkn. 192; var ok svá at hann fat af því heim, Grett. 46 new Ed.; fátu þeir eigi heim, Fb. i. 97; ætlaði at hann mundi feta til síðarr, Landn. 146; ok fátu hvergi, and could not find the way, Fas. iii. 401.

II. as an auxiliary verb with an infin.; hve ek yrkja fat, how I did make my poem, Höfuðl. 19; hve ek þylja fat, how I did speak, 3; faztú at árna, thou didst earn, Sighvat; ek fet smíða, I do ( can) work, Fms. vi. 170; hann fat gerða, he did gird, Fagrsk. 48; ek fat kjósa, I did choose, Edda 229 (App.); ek fet inna, I do record, Rekst. 29, v. l.; this use, however, although freq. in the poets of the 10th century, became obsolete, and is never met with in prose.

β. in mod. usage, to step, esp. in the phrase, feta í fótspor e-s, to step in one’s foot-prints; þó eg feginn feta vildi fótspor þín, Pass. 30. 10.

1) (to attempt or make an effort (to do, get etc): He tried to answer the questions; Let's try and climb that tree!) prøve, forsøke

2) (to test; to make an experiment (with) in order to find out whether something will be successful, satisfactory etc: She tried washing her hair with a new shampoo; Try one of these sweets.) prøver (ut); smake på

3) (to judge (someone or their case) in a court of law: The prisoners were tried for murder.) stille for retten

4) (to test the limits of; to strain: You are trying my patience.) sette på prøve, ta på, anstrenge

1) (an attempt or effort: Have a try (at the exam). I'm sure you will pass.) forsøk, prøve

2) (in rugby football, an act of putting the ball on the ground behind the opponents' goal-line: Our team scored three tries.) forsøk

•

- trier

forsøk

forsøke

prøve

strev

undersøke

subst. \/traɪ\/

1) forsøk

• he passed the exam on his first try

2) ( rugby) forsøk, try (tre poeng)

give something a try forsøke, prøve

have another try prøv igjen, forsøk en gang til

have a try (at something) gjøre et forsøk (med noe), forsøke (noe), prøve (noe)

nice try godt forsøk, bra forsøk

this try denne gangen

verb ( tried - tried) \/traɪ\/

1) forsøke, prøve

• he tried to do it properly

2) forsøke med, prøve på

• try knocking at the door

3) prøve, teste

• please try me for the job

4) prøve, smake på

• try this wine!

5) gjøre (et) forsøk med, gjøre (et) eksperiment med, prøve

6) ( teater) prøvekjøre (en forestilling)

7) undersøke (eksperimentelt), prøve ut

8) sette på prøve, stille på prøve

• try someone's courage

9) anstrenge, ta på

• the bad light tries the eyes

10) plage, sjenere, irritere

11) ( jus) dømme i, behandle

• which judge will try the case?

12) ( jus) prøve

• all facts were tried by the jury

13) ( jus) anklage, tiltale, stille for retten

• they were tried for murder

14) ( tømrerfag) sletthøvle

• try boards

try a case (amer., om advokat) føre en sak, bringe en sak inn for retten

try a fall with someone måle sine krefter med noen

try and ( hverdagslig) prøve å, forsøke å

try as one would hvor mye man enn prøver, hva man enn gjør

try at forsøke med forsøke på

try back forsøke å trekke seg ut av spillet, forsøke å trekke seg tilbake forsøke en gang til, prøve igjen

try for forsøke å (opp)nå, forsøke å komme frem til

• try for a goal

søke (på), søke seg inn ved

• try for a position

• try for University

søke om, forsøke å få

• try for a scholarship

try hard prøve hardt, anstrenge seg

try it on with somebody eller try one's tricks with somebody (britisk, hverdagslig) forsøke seg overfor noen, prøve å lure en

• don't try it on with me!

try me! bare vent! (og se!) (brukes til å antyde at man er villig til å gjøre noe uventet)

try not to do something forsøke å ikke gjøre noe, fortsette å la være å gjøre noe

try on prøve (på seg)

• try on a new suit

try one's best forsøke å gjøre sitt beste

try one's hand at something forsøke seg på noe

try out (gjennom)prøve, prøve ut prøvekjøre utforske smake på

• try out this sherry!

smelte ut

• try out oil from fat

• try out fat to get oil

try out for something (amer.) forsøke å kvalifisere seg til noe

try over gå gjennom, lese gjennom, spille gjennom prøve

• I must try it over first

try something out in battle ( gammeldags) avgjøre noe ved kamp

try the impossible forsøke (å gjøre) det umulige

præp. bag, efter, for, for, for, i, mod, om, på, pr. per

* * *

præp

m akk

1 om retningen "hvorhen?" (hen, ind, ned, om, op, over, ud etc) bag, på den anden side af; uden for

2 om "holdepunktet" i, om, ved

3 om afstand i tid og rum, dobbelt

led, udelades i overs

4 om tiden gennem, i (løbet af); på; over

5 om årsag, pris o.a. for; formedelst; mod

6 om formålet, hensigten (til fordel) for

7 om måden o.a.

(i stedet) for, som

m instr

1 om stedet "hvorhenne?" (henne, inde, nede, omme, oppe, ovre, ude etc.) bag(ved), på den anden side af; hinsides; uden for

2 om rækkefølge i tid og rum

3 om tiden under, ved

4 om årsagen på grund af

5 om formålet

6 styret af visse verber наблюдать за чем-н. iagttage, overvåge ngt

7 i officielt sprog, f eks

8 i visse faste udtryk f

1 subj.

2 subst

1) ((of a person or animal) to move quickly, faster than walking: He ran down the road.) løpe

2) (to move smoothly: Trains run on rails.) gli (over), gå

3) ((of water etc) to flow: Rivers run to the sea; The tap is running.) renne, strømme

4) ((of a machine etc) to work or operate: The engine is running; He ran the motor to see if it was working.) være i gang, gå

5) (to organize or manage: He runs the business very efficiently.) drive, lede, styre

6) (to race: Is your horse running this afternoon?) løpe (om kapp), la delta i veddeløp

7) ((of buses, trains etc) to travel regularly: The buses run every half hour; The train is running late.) gå, kjøre

8) (to last or continue; to go on: The play ran for six weeks.) gå

9) (to own and use, especially of cars: He runs a Rolls Royce.) kjøre; eie

10) ((of colour) to spread: When I washed my new dress the colour ran.) farge av, renne utover

11) (to drive (someone); to give (someone) a lift: He ran me to the station.) kjøre, gi skyss

12) (to move (something): She ran her fingers through his hair; He ran his eyes over the letter.) gli, renne

13) ((in certain phrases) to be or become: The river ran dry; My blood ran cold (= I was afraid).) være, bli

1) (the act of running: He went for a run before breakfast.) løp(etur)

2) (a trip or drive: We went for a run in the country.) kjøretur, reise

3) (a length of time (for which something continues): He's had a run of bad luck.) periode, stund

4) (a ladder (in a stocking etc): I've got a run in my tights.) løpemaske, raknet maske

5) (the free use (of a place): He gave me the run of his house.) fri adgang

6) (in cricket, a batsman's act of running from one end of the wicket to the other, representing a single score: He scored/made 50 runs for his team.) -gård

7) (an enclosure or pen: a chicken-run.)

•

- runner

- runny

ferd

forsøk

gang

løp

prøve

renn

subst. \/rʌn\/

1) joggetur, løpetur

2) løp, springmarsj

3) løping, renning, renn

• it was a perpetual run of reporters

4) (tilbakelagt) strekning

5) evne til å løpe, kraft til å løpe

• he had a mile's run left in him

6) tilløp, sats, ansats (for hopp)

• without (a) run

7) (sport, i cricket e.l.) run, poeng, (fri)omgang

8) (softball, baseball, også run score) poeng

9) kort reise, tur, svipptur, snartur

• we took a run to Paris

• we had a good run

10) reise, kjøring, seiling, seilas, sjøreise

• it's two days' run from Chicago

11) rute, vei, runde

• we'll follow the milkman's run

• the boat was taken off its usual run

12) remse, stripe, strekning

• there was a narrow run of sand there

13) strøm, flom av vann

14) (amer.) bekk, å

15) ( gruvedrift) ras

16) (plutselig) fall, ras

17) tendens, retning, utvikling, vei

• we have analyzed the run of the market

18) retning

• the run of the hills is south-west

19) gang, rytme, forløp

• the daily run of affairs

20) serie, rekke, periode

• it was a run of misfortunes that led to this

• we have had a run of good weather

21) plutselig (forsterket) etterspørsel, rush, renn

• there was a run on copper

22) ( kortspill) suite

23) ( handel) merke, sort, type

24) produksjonsserie

25) trykking, opplag

26) ( om dyr) kull

27) hjord, flokk (av husdyr)

28) ( om fisk) stim (på vandring), vandringsfisk

29) ( om fisk) vandring til gyteplass

30) innhegning, (løpe)gård (for dyr)

• chicken run

31) (spesielt austr., også sheep run)

beitemark (for sauer)

32) spor, sti (opptrampet av dyr)

33) ( sport eller teknikk) bane, spor, løype

34) ( for vann e.l.) renne

35) ( hverdagslig) fri tilgang, adgang

36) ( på strømpe e.l.) (løpe)maske, raknet maske

37) ( sjøfart) akterskipets linjer under vannflaten

38) (militærvesen, mot bombemål) innflyging

at a run i springmarsj, løpende, i strak galopp ( militærvesen) i løp

be on the run ( om fisk) nappe

come down with a run falle plutselig, rase

• prices came down with a run

the common run det vanlige, den vanlige sorten

• he is outside the common run of people

have a good run ha fremgang, ha flaks, gjøre lykke, gå bra

have a long run være på moten lenge ( om skuespill og film) gå lenge, bli spilt lenge

• the play had a run of fifty nights

( også) sitte lenge ved makten

• have a long run of power

have a run (være ute og) løpe

have a (good) run for one's money få valuta for pengene, ha glede av pengene få en hard kamp, få hard konkurranse

in the long run i lengden, i det lange løp, på lang sikt

in the normal run of events under normale forhold

in the short run på kort sikt

on the run ( hverdagslig) på flukt, på rømmen, flyktende ( hverdagslig) på sprang(et), i farten, i gang, i virksomhet

per metre run per løpemeter

run of fri tilgang til

• allow somebody the run of one's house

run of (bad) luck (u)flaks

• the run of luck went against me

run of office embetsperiode

a run of salmon en laksestim på vei opp elven

the run of the tide tidevannets stigning og fall, tidevannets rytme

run on renn etter, plutselig etterspørsel etter

• there was a run on the bank

(the) runs ( hverdagslig) diaré

take a run ta en (jogge)tur, løpe en runde

• she took a run before breakfast

ta seg en tur

• we took a run up to London

ta sats

verb ( ran - run) \/rʌn\/

1) løpe, springe, renne

• they ran to help him

2) ( som trening) jogge, løpe

3) skynde seg, ile, haste, fare, kut(t)e

4) gli, løpe, gå, rulle, kjøre

• sledges run well over frozen snow

• these metal drawers are running on ball bearings

5) gå på, drives av, fungere på

• the car runs on diesel

6) springe omkring på, løpe rundt i

• the children are running the streets

7) springe etter, jage, forfølge, jakte på

• the dog ran a fox five miles

8) løpe om kapp med, kappløpe

• I ran him to the corner

9) flykte (fra), fly

• she ran the country

10) ( om idrettsutøver eller veddeløpshest) delta i løp, løpe, springe, konkurrere

• Blue Peter also ran

11) ( om veddeløpshest e.l.) la springe, la løpe, la delta, stille (opp) med

• he is running a horse in the Derby

12) ( overført) løpe, ta

• she ran a danger there

13) ( om tid) gå, forløpe, fly, renne bort

14) ( om gyteklar fisk) vandre

• the salmon are running

15) ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (til valg) som kandidat

• he is not running again

16) drive, stå for drift av

• he runs a bank

• she runs her own business

17) lede, styre, regjere, dominere

• he is run by his secretary

18) arrangere, holde, organisere, stå for

• they ran a course in water colour painting

19) skjøtte, passe, forestå, stå i spissen for

• run somebody's house

20) ( om maskin e.l.) gå, være i gang, være i drift

21) ( samferdsel) gå (i trafikk), kjøre, trafikkere

• the buses run every five minutes

• the ferry runs daily

• ships run between Gothenburg and London

22) ( samferdsel) frakte, befordre, transportere

23) kjøre, skysse

• I'll run you home in my car

24) ( overført) flyte

• the verses run (smoothly)

25) la gli, la løpe, dra, fare med, kjøre, stryke

• she ran her fingers over the keys of a piano

• he ran his fingers through his hair

26) kjøre, renne, stikke

• he has run a splinter into his finger

27) kjøre

• he runs a taxi

• she is running the lawn-mower

28) kjøre, vise, spille, holde i gang

• run a film

• run a tape

29) ( sjøfart) seile, føre

• they are running a ship to New York

30) kjøre (med), ha i trafikk

• they run a ferry between Dover and Calais

31) sette inn (i trafikk)

• we'll run extra buses in the rush period

32) ( overført) spre seg, løpe, fare

• the news ran like wildfire

33) ( om farge) flyte ut, flyte sammen, farge av, slippe farge

34) renne, dryppe, flyte, flomme (over)

• your nose is running

• tears ran down my cheeks

• the floor is running with water

• the candle is running

• the river runs into the sea

35) ( om sår) væske, verke

36) smelte, bli flytende, være flytende

• the ice will run to water

37) gå, løpe, strekke seg, bre seg ut

• the road runs close to the shore

38) ( om plante) slynge seg, klatre

39) løpe, gjelde

• the contract runs (for) three years

40) pågå, gå, være i gang

• the play ran (for) six months

41) lyde, låte

• I forget how the next verse runs

• it runs as follows

• as the phrase runs

• so the story runs

• the story runs that she moved out

42) ( om strømpe e.l.) rakne, gå opp

• my stocking has run

• these stockings won't run

43) (australsk, også run to pasture)

drive på beite, la beite

44) kjøre mot

• you just ran a red light

45) tappe i, fylle i

• she is running water into the bath

46) lede, føre, la renne

• I'll run the water into a ditch

47) strømme av, renne av, flomme av, sprute (frem), gi

• the well ran 500 barrels of oil daily

48) smugle (inn)

• they are running arms

49) dra, trekke, legge ut

• he is running a telephone cable

50) tråkle, kaste, sy med forsting

• run a basting

51) støpe

• they watched him while he ran bullets

• they have already run the concrete

52) holde, ha

• I cannot afford to run a car

• this car is expensive to run

53) føre

• we are running a new line of shirts

54) utføre, gjøre

• a series of tests were run

55) trykke, publisere, ha (som nyhet)

• all the papers ran the story

be\/feel run down være utkjørt, være helt gåen, være helt på felgen, være trett og nedfor, kjenne seg overanstrengt, føle seg tom

be run out ( i cricket) bli utslått, bli løpt ut

cut and run se ➢ cut, 2

he who fights and runs away lives to fight another day se ➢ day

he who runs may read det kan hvem som helst begripe, det kan en blind se

keep running in one's head\/mind (om melodi, tanker e.l.) stadig ha i tankene, kverne i hodet på en

• it keeps running in my head

leave something running la noe være i gang, la noe gå

• leave the engine running

run about eller run around løpe omkring, fare omkring, springe omkring

run across løpe tvers over, gå tvers over støte på, råke på, treffe på, komme over

run after ( også overført) løpe etter, forfølge, jage (etter), være på jakt etter

• she runs after popularity

• he is always running after the girls

passe opp

run against støte på, råke på, treffe på ( gammeldags) støte sammen med, kollidere med ( overført) komme i veien for, komme i strid med ( sport e.l.) konkurrere mot, løpe mot ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (opp) mot, stille som kandidat mot gå tvert imot, være tvert imot, komme på tvers av

• this runs against my interests

run aground gå på grunn, seile på grunn, grunnstøte, sette på grunn, seile på grunn

• he ran the ship aground

run along! (hverdagslig, spesielt til barn eller dyr) stikk av gårde!, skynd deg av sted!, i vei med deg!, stikk av gårde!

run around være lett på tråden

run around with eller run with ( hverdagslig) henge sammen med, omgås med

run at idle se ➢ idle, 1

run at somebody eller run (up)on somebody løpe mot noen, storme mot noen, komme stormende mot noen, komme løpende mot noen

run away løpe i vei, haste i vei flykte, legge på flukt, rømme, stikke av, lure seg bort ( om hest) løpe løpsk, skjene

run away from ( også overført) rømme fra, flykte fra, forlate, stikke av fra løpe fra, stikke fra (konkurrent e.l.)

run away to sea stikke til sjøs, rømme til sjøs

run away with rømme med, stikke av med ( også overført) stjele

• she ran away with the show

bortføre, kidnappe ( om hest) løpe løpsk med, skjene (i vei) med vinne lett, ta (hjem) lett

• she ran away with the first set

la seg rive med av, (blindt) hengi seg til

• don't run away with the idea that

( overført) løpe løpsk med, sette fart på, løpe av med

• his feelings ran away with him

• don't let your tongue run away with you

sluke, koste

• my garden runs away with too much money

run back gå tilbake i hukommelsen, se tilbake ( om film e.l.) spole tilbake, kjøre tilbake

run back over gå tilbake i hukommelsen til, se tilbake på

run back to ( overført) gå tilbake til, gå tilbake på

run down springe ned(over), løpe ned(over), fare ned(over), renne ned(over), spre seg nedover

• a cold shiver ran down my back

( om ur e.l.) (holde på å) stanse, slutte å gå ( om helse) bli dårligere

• he is very run down in health

ta slutt

• the battery has run down

gjøre slutt på forfalle, forringes, forverres minske, gå tilbake holde tilbake, strupe

• he ran down the engines

innskrenke, skjære ned, gjøre innskrenkninger ved, foreta nedskjæringer ved

• they ran down the dockyard

( om (inner)slange) tappe ut luften, slippe ut luften reise ut (fra storby)

• I've run down the country

kjøre over, kjøre ned, løpe over ende seile i senk jage trett, jage til døde, utmatte (om vilt)

spore opp og fange snakke stygt om, rakke ned på, sverte, skjelle ut

• they ran down the Government

spore opp, lete frem, forsøke å spore kilden til, forsøke å spore opphavet til

• he's trying to run down a quotation

gå raskt gjennom, kikke raskt gjennom ( sjøfart) ta ned, ta inn, låre

run down someone fange noen, ta igjen noen

• the crook was run down by the shop owner

run dry ( også overført) gå tom, gå tørr, tørke inn, tørke opp, tørke ut

run for løpe til, søke opp løpe etter (og hente) ( politikk e.l., spesielt amer.) (la) konkurrere om, stille (opp) som, stille til, stille i

• they are running him for President

løpe (i), gjelde (for)

• the contract runs for three years

pågå, gå

• the film will run for two hours

• the play ran for 200 performances

run for it! ( hverdagslig) skynd deg!, løp for livet!, legg bena på nakken!

run for one's life løpe for livet

run from flykte fra, flykte for

run high (om tidevann, pris e.l.) stige høyt

• it runs as high as

( om sjø) gå høy(t) (overført, om følelser e.l.) bølge høyt, bølge over, bli stadig hissigere

run hot bli varm ( om motor e.l.) gå varm(t)

run in komme stormende inn, styrte frem titte inn, stikke innom nærme seg løpe inn, seile inn

• the ship ran in

finnes i, ligge til

• it runs in the family

( hverdagslig) fange, ta, arrestere

• the police ran him in

kjøre inn

• he is running in a new car

dra (inn), trekke (inn)

• let's run a wire in from the aerial

(typografi, amer.) la løpe (uten innrykk eller avsnitt) (typografi, amer.) sette inn

run in on eller run in to styrte frem på, styrte frem mot

run into kjøre på, kjøre (inn) i, renne imot, kollidere med

• she ran into a wall

• he ran his car into a wall

seile på, renne på støte på, råke på, treffe på, løpe rett i armene på råke ut for, støte på, komme i, pådra seg sette i, bringe i, hensette i, pådra

• he has run me into difficulties

• she will run me into dept

(opp)nå

• the book has run into six editions

• run into some length

beløpe seg til, koste

• this will run into a large sum

gå over i, bli til

• the days ran into weeks

( også overført) flyte sammen (til), smelte sammen i, forvandle til

run it fine beregne knapp tid lage stramt budsjett

run it's course gå sin (naturlige) gang

run low synke, (begynne å) tørke ut

• the river is running low

( overført) (begynne å) ta slutt, holde på å ta slutt, skorte, slippe opp, (begynne å) bli knapp

• supplies are running low

run low of begynne å få dårlig med, begynne å mangle

• we are running low of fuel

run off løpe (bort), springe (sin vei), flykte rømme, stikke av, lure seg bort

• she ran off with him

(la) renne av, (la) renne unna tappe (ut), tømme (ut), slippe ut, helle ut

• he ran off the water

drive bort, jage bort rable ned, klore ned, rive av seg, skrive i full fart

• she ran off an article for the newspaper

trykke, kopiere, lage

• the machine runs off 500 copies a minute

• could you run off fifty copies of this?

spille (av), kjøre

• he ran off a tape from their meeting

( sport) (endelig) avgjøre (gjennom omkamp)

• run off preliminary heats

run off with ( hverdagslig) stjele

run on gå på, løpe videre, kjøre videre, ferdes videre, ri videre, seile videre fortsette, løpe videre ( om sykdom) spre seg videre ( om tid) gå (videre)

• time ran on

( om bokstaver) henge sammen, løpe sammen, skrives sammenhengende prate i vei (uten opphold), dure i vei, male kretse rundt, være opptatt av

• his thoughts are always running on food

handle om, dreie seg om

• our conversation ran on that subject

(amer.) spøke med, irritere ( typografi e.l.) løpe i ett stykke ( typografi e.l.) sette inn i samme stykke, henge på i samme stykke gå på, drives med

• this car runs on petrol

løpe mot, støte sammen med, råke på, gå på, støte imot

run oneself out (of breath) trette seg ut, utmatte seg, kjøre seg tom

run one's head against the wall ( overført) kjøre hodet mot veggen

run out løpe ut, springe ut, gå ut gå ut, løpe ut, utløpe

• my subscription has run out

holde på å ta slutt, begynne å skorte, slippe opp for

• our stores are running out

• we are running out of sugar

renne ut (av) (om tau, trosser e.l.) løpe ut, sendes ut, sette ut, legge ut, la løpe ut stikke ut, skyte ut, løpe ut

• a pier runs out into the sea

( røtter e.l.) sende ut jage bort, kjøre ut, drive ut

• run somebody out of town

drive ut på beite ( sport) avslutte, fullbyrde, avgjøre (om løp, konkurranse e.l.) ( overført) fullbyrde, fullende (tid, bane e.l.) ( om jord) pine ut, utarme, bli utarmet

run out on (somebody) ( hverdagslig) løpe fra (noen), springe fra (noen)

• time is running out on me

( hverdagslig) stikke fra, overgi, gå ifra, la noen i stikken

run over renne over, flomme over ese over se over, se gjennom, gå gjennom, granske

• they ran over the report

gå gjennom på nytt, rekapitulere, redegjøre for

• he ran the whole thing over in his mind

• he was run over

kjøre over, skysse over

• I'll ask John to run you over to my place

• we ran over the time by 15 minutes

run round løpe rundt, gå rundt stikke innom, titte innom, kjøre innom

run second komme (inn) som nummer to, komme på andreplass

run short of begynne å slippe opp for, mangle

• we ran short of tea

• we are running short of butter

run somebody close\/hard følge noen hakk i hel, presse noen hardt kunne konkurrere med noen, være en hard konkurrent (til noen)

run something too far drive noe for langt

• run a simile too far

run strong ( om elv e.l.) være sterk, være stri

• the tide is running strong

run through gå gjennom, løpe gjennom, passere gjennom, fare gjennom, renne gjennom, spre seg gjennom

• run through somebody's fingers

gjennomsyre gå gjennom, gjenoppleve

• we ran through some old memories

sette en strek over, stryke gjennombore

• run one's sword through somebody

• the soldier ran him through with a sword

gjøre slutt på, gjøre (seg) av med, sløse bort, kaste bort, skusle bort

• she ran through her fortune

se gjennom, titte gjennom, gå gjennom repetere (raskt)

run to skynde seg til, ile til

• I ran to his help

løpe opp i, koste

• that will run to a pretty sum

omfatte, inneholde

• the story runs to 5,000 words

nå, komme opp i

• the essay ran to a great length

( hverdagslig) ha råd til ( om penger) holde til, strekke til

• my income doesn't run to it

• our conversations easily run to sentimentality

run to fat bli fet, ha anlegg for fedme

run together forene seg, løpe sammen

run to ground nedlegge (bytte) forfølge (bytte), jage (bytte) spore opp, forfølge, fange

run up løpe oppover, springe oppover ( sport) ta sats, ta tilløp vokse (opp), skyte i høyden ( også om plante) klatre (oppover) ( også overført) gå opp, øke (raskt), stige (raskt) spre seg oppover

• the pain ran up my arm

øke raskt, samle seg raskt opp

• run up one's dept

• run up one's account

reise inn, dra inn

• we're running up to London on Wednesday

sette opp, smelle opp, slenge sammen

• they ran up the house in a month

neste sammen, tråkle sammen, sy sammen

• I'll run up a dress for you tomorrow

regne sammen, summere, addere, legge sammen

• he ran up a column of figures

( spor e.l.) følge (tilbake)

run up against støte på, råke på, råke ut for, treffe tilfeldig

• he ran up against difficulties

• I ran up against an old friend

run upon komme stormende mot, løpe mot, springe mot

• run upon the bank

støte på, råke på, treffe på, støte sammen med gå på, støte mot kretse omkring, være opptatt av

run up to (om vekt, pris e.l.) ligge på, gå opp til, nå

run wild (om planter, dyr) vokse vilt, mangle styring, løpe løpsk ( om person) være uten kontroll, mangle styring

• the children are allowed to run wild

run with renne av, strømme av, flomme av vrimle av, kry av

• the river ran with fish

holde sammen med, henge sammen med, omgås med følge

adj. \/rʌn\/

1) tomt, slutt

2) ( om væske) som har rent ut

3) smeltet

• I'll fetch some run butter

4) (ut)støpt

• I'm looking for some run metal

5) (inn)smuglet

• she showed me a box of run diamonds

6) ( om fisk) forklaring: som har gått opp i elv for å gyte

1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri

2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)

3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av

4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot

5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt

6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til

7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge

1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending

2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt

3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei

4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang

5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer

•

- turning-point

dreie

kurve

snu

svinge

vending

subst. \/tɜːn\/

1) vending, vridning, dreining, sving(ing)

• a turn of the head

• with a neat turn of the wrist

2) snuing, helomvending

3) omdreining, vridning

• he gave the key another turn

• the door is locked with a double turn of the key

4) sving, kurve

• left turn

• right turn

• make a turn to the left

• the road takes a sudden turn to the left

5) ( ved retningsangivelse) gate, vei

• take the second turn to the left

6) sidevei

7) vending, vendepunkt, retningsendring

• take a favourable turn

• a turn for the worse

• a turn for the better

• his health took a turn for the worse

• give a new turn to the conversation

• there has been a turn of fortune

8) skifte

• the turn of the century

• the turn of the year

9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag

10) tur, omgang

• it's my turn

• when it came to my turn

11) skift, (arbeids)tørn

• the afternoon turn

12) ( sjøfart) tørn

13) tjeneste

14) legning, anlegg, medfødt evne, sans

• I have a technical turn

• turn of speed

15) ( handel) forklaring: forskjell mellom innkjøpspris og utsalgspris

16) liten tur, runde, slag, promenade

• take a turn round the garden

17) ( på revy e.l.) nummer

18) opptredende (i nummer)

19) anfall, ri, raptus, tokt

20) ( om sinne e.l.) utbrudd

21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse

• it gave me a terrible turn

22) formulering

• the turn of the phrase

23) form

• the turn of an ankle

24) preg, form, stil

• the turn of our language

25) ( musikk) dobbeltslag

at every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandig

a bad turn eller (an) ill turn en bjørnetjeneste, en dårlig tjeneste

by the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håret

by turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevis

• he spoke English and Norwegian by turns

• she laughed and cried by turns

done to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe kokt

• the meal was done to a turn

do somebody a good turn gjøre noen en stor tjeneste

give a new turn to gi en ny tolkning

give turn for turn gi igjen med samme mynt

a good turn en god gjerning

have a turn forsøke, sette i gang

in turn i tur og orden

• we were examined in turn

vekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side

• and this, in turn, means

• he, in turn, thinks

it serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nytten

one good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdt

be on the turn befinne seg ved et vendepunkt ( om mat eller væske) holde på å surne, bli sur

out of turn utenfor tur, når det ikke er ens tur

• you have gone out of your turn

i utide taktløst

serve somebody's turn tjene noens hensikter

speak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke om

take a turn at hjelpe til med, ta i et tak med

• we offered to take a turn at washing up

take turns skifte på, bytte på

take turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noe

take turns with somebody bytte på med noen

the tide is on the turn tidevannet holder på å snu ( overført) et vendepunkt er nært forestående

to a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerket

to the turn of a hair på en prikk på håret

turn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og orden

a turn of expression (en) uttrykksmåte

turn of mind sinnelag innstilling, tankegang

• she is of a practical turn of mind

• he has a sceptical turn of mind

a turn of speech (en) talemåte, (en) vending

turn of the scales ( om vekt) utslag

turn of the screw skjerpelse, intensivering

• it was a turn of the screw in the government's effort to combat inflation

the turn of the tide tidevannsskifte ( overført) omslag, omskiftning

• mark the turn of the tide

the turns of fortune eller the turns of Fortune's wheel skjebnens spill

wait one's turn vente på tur

• wait your turn

verb \/tɜːn\/

1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om

• she turned her head

• turn the tap

• turn the key in the lock

2) vende bort

• she turned her face and wept

3) snu, vende (om), gjøre helomvending

• shall we turn and go back now?

4) snu seg, vende seg

• he heard his name called but did not turn

• he turned on his side and fell asleep

5) svinge (av), ta av, bøye av

• turn to the right

• turn round the corner

• the road turns sharply

6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt

7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere

• the wheel turned slowly

• what turns the wheels?

• the earth turns round the sun

• the key turned in the lock

• his brain turned

• the key won't turn

• the tap won't turn

8) ( overført) snu og vende på

• turn over a problem in one's mind

9) stramme (til)

• turn a screw tight

10) ( på dreiebenk) dreie, forme

11) formulere spirituelt og elegant, turnere

• neatly turned compliment

12) runde, passere

• turn a corner